Dette er en trist dag. Nå har nettopp den aller siste utgaven av Samler & Antikkbørsen kommet. Et blad som er blitt utgitt siden 1994 må legge inn årene. Det er ufattelig trist for alle som er interessert i antikviteter, snurrepipperier, design, kulturhistorie og samlerobjekter.
I 1994 etablerte Atle Kildebo som 27-åring bladet Samler & Antikkbørsen. Det ble raskt et kollektivt punkt for samlere rundt omkring i Norge. Typisk for bladet helt fra starten var at han ønsket å belyse blindsoner i norsk kultur. Det som tilsynelatende kunne virke enkelt og banalt fikk helt andre verdier i Samlern.
Med årene har Samler & Antikkbørsen tatt et stort ansvar der museene har sviktet – den skriftlige formidlingen av kulturhistorien. Atle har vært nysgjerrig på nye ting og tatt temperaturen på samlermiljøene. I disse miljøene har nye historier tatt form, og etter hvert blitt omtalt i bladet.
Mitt første møte med Atle var i Trondheim i 2000 da jeg hadde en utstilling på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Vi fant straks tonen og han spurte om jeg hadde lyst til å skrive en artikkel om Christopher Dresser. Det til tross for at jeg aldri hadde skrevet en fagartikkel.
Etter at jeg sluttet på Kunstakademiet i Trondheim i 2001 ble jeg fast frilanser for Samlern. Samtidig ble jeg involvert i å bidra til Prishåndboka. Det var en veldig morsom, lærerik og økonomisk gunstig jobb.
Med årene ble Atle og jeg alt mer sammensveisede. Samtidig utfordret han med oppdrag som jeg i utgangspunktet ikke hadde lyst på. Flere av disse artiklene bød på mye motbør og jobbing, men de var fantastisk lærerike å lage, og morsomme. Fordi vi har forskjellige interesser har vi komplettert hverandre. Vi er ikke alltid enige, men vi lytter til den andre.
Av største betydning for meg var at Samler & Antikkbørsen ga ut min første bok – Norske designmøbler 1940–1975. På mange måter var den et vendepunkt i fortellingen om norsk etterkrigs møbeldesign. Vi lyktes å få fantastisk mange medieomtaler, både på TV og i aviser og magasiner.
Samler & Antikkbørsen har i 25 år vært min lekeplass og skole. Atle har gitt meg tillit og stolt på at jeg skulle levere. De siste årene har vært økonomisk tøffe for bladet. Likevel har Atle sagt at de har vært de mest interessante sett i perspektiv av kvaliteten på Samlern, og at det har vært gøy å jobbe med krevede artikler. Der må jeg si meg enig med han.
I tillegg til at jeg kommer til å savne bladet Samler & Antikkbørsen, så savner jeg allerede de ukentlige telefonsamtalene med Atle. Vi har diskutert ting vi er opptatt av og som vi har ønsket å formidle til leserne. Takk for all moro vi har hatt.
©Mats Linder / matslinder.no