Tone Vigeland var Norges mest innflytelsesrike smykkedesigner og smykkekunstner. Gjennombruddet kom på PLUS med øresmykket Slynge. Hun oppnådde stor internasjonal anseelse og er representert i samlinger verden over.

Tone Vigeland (1938-2024) vokste opp i en kreativ kunstnerfamilie. I årene 1955–1957 studerte hun på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Der hadde hun gullsmedene Oskar Sørensen og Sigurd Alf Eriksen som lærere. Videre studerte Vigeland på Oslo yrkesskoles gullsmedlinje. På elevutstillingen i 1957 viste hun øresmykket Slynge som festes direkte til øret uten skruer. Til utstillingen kom forretningsmannen og gründeren Per Tannum. Han fattet straks interesse for Vigelands smykker og overtalte henne til å flytte til Fredrikstad der han var i gang med å etablere brukskunstorganisasjonen PLUS.

I 1958 begynte Tone Vigeland som lærling ved Norway Silver Designs sølvstue på PLUS. I løpet av kort tid laget hun en kolleksjon smykker som Slynge var del av. Sommeren 1959 var etterspørselen så stor at sølvstuen arbeidet fra morgen til kveld for å produsere nok av den.

Typisk for Tone Vigelands smykker fra første halvdel av 1960-tallet er den enkle formen som var tilpasset rasjonell, håndverksmessig serieproduksjon. I 1959 og 1960 deltok både Vigeland og kunstnerisk leder ved sølvstuen, Erling Christoffersen, på Foreningen Brukskunsts høstmønstring på Kunstnernes Hus i Oslo. Begge fikk gode omtaler og i 1960 kjøpte Kunstindustrimuseet i Oslo et av Vigelands arbeider.

I 1961 tok Vigeland svenneprøve som gullsmed og det samme året etablerte hun eget verksted i Gamlebyen, Fredrikstad. De første årene var det lite forskjell på unikasmykkene hun laget som selvstendig utøver og smykkene hun tegnet for PLUS.

Flere av Vigelands arbeider bar preg av hennes interesse for billedkunst, deriblant noen brosjer og anheng i op-art stil fra 1966. I 1963 flyttet Vigeland fra Gamlebyen. Likevel fortsatte hun å tegne for Norway Silver Designs frem til ca. 1978.

I 1980-årene begynte Tone Vigeland i alt større grad å eksperimentere med utradisjonelle materialer. Spesiell oppmerksomhet vakte hennes smykker laget av håndsmidde spikere.

Separatutstillingen på Electrum Gallery i London representerte det internasjonale gjennombruddet med i alt 60 nye arbeider. På utstillingen gikk både Victoria & Albert Museum i London og Royal Scottish Museum i Edinburgh til innkjøp av smykker.

Tone Vigelands smykker fikk etter hvert et mer skulpturalt preg. Derfra var ikke steget langt til skulptural billedkunst. På 1990-tallet laget hun skulpturer i stein med overflate i bly. Under 2000-tallet viste Vigeland flere installasjoner der stenger i stål og pianostrenger var del av arbeidsmaterialet.

Tone Vigeland sluttet aldri å være aktuell. Kompromissløst jaktet hun etter nye utfordringer. I 2017 arrangerte designmuseet Die Neue Sammlung den retrospektive utstillingen «Tone Vigeland. Jewelry – Object – Sculpture» i München. Utstillingen ble videreført til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i ny drakt og etterpå Dronning Sonja KunstStall.

Vigeland er kjøpt inn av flere nasjonale og internasjonale museer og private samlere. I 1965 ble hun tildelt Jacob-prisen, i 1988 den svenske Prins Eugen-medaljen og i 1996 ble hun utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden.

---

Utdannelse:

1955-1957 – Statens håndverks- og kunstindustriskole

1957 – Oslo yrkesskoles gullsmedlinje

1961 – Svenneprøve

Utmerkelser i utvalg:

1962 – 1. premie, Norges Gullsmedforbunds smykkekonkurranse

1965 – Jacob-prisen

1986 – 2. premie, International Jewelery Exhibition, Tokyo

1988 – Prins Eugen-medaljen

2002 – Anders Jahres kulturpris

---

©Mats Linder / matslinder.no

---

---

Vipps: 527697

---