Jøtul er en av verdens ledende ildstedprodusenter. De har i mer enn 150 år utviklet støpejernovner i pakt med tidens krav på funksjonalitet og formestetikk. Landets fremste arkitekter og designere har formgitt bedriftens designklassikere.
Jøtul har bygd kunnskapen på lange tradisjoner innenfor støpejernsindustrien. Bedriften har sin opprinnelse i Kværner Brug, som ble grunnlagt i 1853. Kværner produserte jernvareprodukter som jordbruksmaskiner, husholdningsutstyr og ikke minst støpejernovner. I anledning unionsoppløsningen med Sverige i 1905 tegnet arkitekten Henrik Bull Kongeovnen.
I 1920 ble A/S Jøtul etablert som et felles salgsselskap for Kværner Ovnstøperi og tre andre støperier. Jøtul ble deretter det samlende navnet for bedriftene. Fra den tiden ble arkitekter og brukskunstnere som Andreas Enderle, Hermann Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad formidlet via Foreningen Brukskunst som tegnere for Kværner Ovnstøperi.
Etter at de andre bedriftene i salgsselskapet gikk i konkurs i løpet av 1920-tallet og sist i 1930 stod Kværner Ovnstøperi og Jøtul alene igjen. I 1935 skiftet bedriften navn til Jøtul og Kværner Ovnstøperi. Jøtul som merkevare ble styrket med årene som kom og ble varemerket for ovnene. I 1953 ble firmanavnet endret til Aksjeselskapet Jøtul.
Arkitektkollegaene Gudolf Blakstad og Hermann Munthe-Kaas er kanskje Jøtuls mest markante designere. I 1940 tegnet de klassikeren vedovn 116. Formmessig er den i nyklassisismens formspråk, utstyrt med dekor av billedhuggeren Ørnulf Bast.
Tiden etter Den andre verdenskrig er å regne som Jøtuls gullalder. Trangen etter utstyr til hjemmene i gjenreisingstiden etter okkupasjonsårene var stor, og behovet for vedovner nærmest umettelig. Veksten i bedriften resulterte i effektivisert produksjon.
Nye boliger med elektrisk oppvarming og fyring med parafinolje kom etter hvert til å true veksten for Jøtul. De begynte derfor å produsere parafinovner, og fra 1961 elektriske panelovner – deriblant panelovnene VP og VL av industridesigner Thorbjørn Rygh. Panelovnene ble tildelt Merket for god design 1965.
Blakstad og Munthe-Kaas tegnet ovnen 820 som var å få til parafin, ved eller koksfyring. De tegnet også kombinasjonsovnen 710 (1958) i emaljert støpejern. Den var en av bedriftens største suksesser for perioden.
Som resultat av den internasjonale oljekrisen i 1973 og 1979 økte behovet igjen for vedfyrte ildsteder. Samtidig så Jøtul muligheten til å internasjonalisere bedriften. I løpet av 1980-tallet var Jøtul en verdens ledende bedrifter på ildstedmarkedet. For å møte kravene mot reduserte utslipp utviklet Jøtul sammen med Forsvarets Forskningsinstitutt og SINTEF en ny type rentbrennende ovner.
I løpet av det siste tiåret har Jøtul igjen fokusert på å produsere ovner med spesielle designmessige kvaliteter. Hareide Design og Eker Design har begge tegnet for bedriften, og flere modeller har mottatt Merket for god design. I 1999 ble Blakstad og Munthe-Kaas ovn 602 fra 1940 tildelt Klassikerprisen for god design.
I 2018 ble Jøtul solgt til amerikanske OpenGateCapital.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819